Tlf: 466 53 671

Nordahl Bruns gate 22, 0165 Oslo, Norway

©2018 by Linn Lykke Skråmestø. Proudly created with Wix.com

Reise ut av – eller inn i deg selv?

April 25, 2019

Januar: Det er snø og skitten slaps her i byen. Det er kaldt. Det er mørkt. Kjenner en lengsel inni meg. En lengsel etter noe annet. Kanskje jeg skal bestille meg en reise? Til et sted der er varm, lyst og mennesker som snakker et annet språk. Kan det gi meg nye impulser? Kan det gi meg glede og livslyst? Kanskje bare en helgetur vil være nok?

 

Hvert år på denne tiden skjer det samme. Jeg får denne lengselen og ønsket om å reise bort. Bort fra livet mitt, men aller mest bort fra meg selv. Håpet er å oppdage noe nytt og energigivende. Samtidig oppstår en følelse av falskhet i meg ved å skulle reise i disse tider hvor vi snakker om utslipp ved flyreiser og klimakvoter. Når det gjelder både miljøforurensing og ivaretakelse av kulturskatter verden over, så sies det at vi i fremtiden bør reise mye mindre. Samt tenker jeg på om de reisene egentlig er så viktige som vi tror. Kanskje det er en helt annen måte jeg heller kan reise på – som vil gi meg mer?

 

Sørine Gottfredsen beskriver i sin bok ” Å leve med Kierkegaard” , at hun nesten skamfullt må innrømme at hun egentlig ikke liker å reise. Skamfullt fordi at det å reise har en slags høy status over seg. Og at det har en egen prisverdighet ved seg fordi en da anses som et eventyrlystent menneske. Hun stiller spørsmål ved dette og hvor mye vi egentlig utfordrer oss selv ved å reise. Og om vi ikke egentlig utfordrer oss like mye - om ikke mer, ved å la være å reise.

Søren Kierkegaard hadde også et heller negativt syn på reiselivet. Han beskriver den enkeltes sjangse for å drukne i mengden og ikke klare være seg selv, tvunget felleskap med andre og trøttende konversasjoner.

 

Jeg kan kjenne meg igjen i det han sier når jeg er ute å reiser. Kan føle meg fremmedgjort ovenfor meg selv på de hastige flyplassene, med de store menneskemassene. Kan føle meg fortapt og avkledd i sikkerhetssjekkens kalde og kvegaktige system. Når vel fremme, kommer det indre presset om at dette må bli bra, jeg må kjenne meg fornøyd og helst lykkelig.

Samtidig opplever jeg at det å se nye steder og oppleve nye kulturer kan være berikende ved at det åpner sansene mine mot verden. Det har flere ganger gitt meg et nytt perspektiv både på samfunnet, min egen tilværelse og selve livet.

 

For Kierkegaard er faren ved å rette oppmerksomheten mot det ytre, og da for eksempel mot å reise – at vi svikter hovedoppdraget vårt , som er reisen innover, vår egen ferd mot å bli oss selv. Han sier at vi må våge det eksistensielle prosjektet som innebærer å utforske hva det er å være oss selv der vi faktisk lever. Kierkegaard er også opptatt av at vi mennesker skal få føle glede, og derav vil han ikke blank avvise at det å reise kan gi oss noe verdifullt på denne måten. Men han advarer oss mot å gi reisen en spesielt meningsfull plass i våre liv ­­– det er en fare for at ytre adspredelse da kan forveksles med indre innsikt.

 

Hva skal jeg så rette meg etter? Aldri reise mer i den ytre verden, men bare søke innover og være på den indre reisen? Er valget her enten det ene eller andre? Når jeg skal besvare slike spørsmål vender jeg ofte tilbake til Aristoteles. Han snakker om å søke den gyldne middelveien som finnes mellom de to motpolene – her; den ytre reisen og den indre reisen.  Jeg tror jeg på denne linjen mellom polene vil legge meg på et punkt nærmere den indre reisen, da den bevegelsen gir meg så mye og jeg har stor tro på den. Samtidig vil jeg heller ikke avskrive den ytre reisen og dens muligjøring for inspirasjon og perspektivendring i livet.

 

Please reload

Our Recent Posts

September 19, 2018

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload