Tlf: 466 53 671

Nordahl Bruns gate 22, 0165 Oslo, Norway

©2018 by Linn Lykke Skråmestø. Proudly created with Wix.com

Hva er det beste type liv?

August 22, 2018

 

 Vi lever ulike typer liv, men vurderes de alle som like mye verdt?

 

En venn av meg sa en dag om en nabo: ” Stakkars! Tenk å være så syk og ikke ha noen nære pårørende som passer på seg. For hun har jo ingen barn. Tenk så trist å ende opp slik! For et trist liv!”.

 

Ordene satt meg litt ut før de gikk dypere inn på meg. En tristhet seg innover meg. Barnløs som jeg er, så jeg for meg at jeg om noen år skulle ende opp som naboen; som et tilsynelatende sykt, enslig og stakkarslig menneske med et trist liv.

 

Den neste følelsen som satte inn var sinne. Jeg ble rett og slett forbanna på den vurderingen naboen ble utsatt for. At min venn, et menneske som ikke kjente naboen og visste noe om hennes liv, skulle kjenne seg berettiget til å medlidende vurdere og dømme hennes liv som trist. Var hun virkelig i en posisjon hvor hun kunne både nedvurdere naboens liv samt snakke medlidende om det? Det å bli vist medlidelse av en annen fordi du ikke lever det livet de mener må være det rette, er forresten det som gjør meg aller mest forbannet. Jeg har selv ofte opplevd andres medlidelse fordi jeg ikke har barn, det er som om jeg må synes synd på fordi jeg visstnok mangler noe. Det eneste jeg mangler her er den andres respekt. En respekt som tilsier at hun/han ikke kan eller skal vurdere mitt liv verken som godt eller dårlig.

 

Å høre andres vurderinger av menneskers liv er dessverre en del av dagligtalen. Det slenges ut vurderinger og bedømmelser som om de skulle være de eneste sannhetene. Vi gjør det alle sammen hele tiden. Hvorfor har vi et så stort behov for å vurdere andres liv ? Hvorfor har vi behov for å sammenligne oss med andre? Gjør en nedvurdering av andres liv til at eget liv ser bedre ut? Og hva betyr det å ha suksess i livet? Er suksess å ha en god karriere, ha barn og mange venner? Må vi også ha et hus og hytte på fjellet? Ja, hva er egentlig et godt type liv? Hvem kan og hvem skal svare på dette?

 

De forestillingene vi i vår kultur har om et godt type liv kommer fra samfunnet selv . Samfunnet holder opp et idealbilde av hva som er det beste type liv og viser oss derav et liv vi alle bør jage etter å få. I vårt samfunn fremstår det beste type liv av å være gift,  ha barn, eie egen bolig, ha jobb og sikker inntekt. Mennesker som står utenfor dette idealbilde bli hele tiden stilt spørsmålstegn ved og pushet mot hva de må gjøre for å komme innenfor denne rammen. Å være singel og/eller barnløs, eller å være arbeidsledig eller ufør - oppleves for eksempel ut fra dette idealet å være feil type liv. De såkalte manglene som gjør oss utenfor den oppmålte rammen viser at vi har mislykkes i livets spill. Vi har altså ifølge disse spillereglene ikke et godt type liv.

 

 

På mange måter oppleves det som om vi henger igjen i femtiårenes idyllisering av familie og arbeidslivliv. Bare at det kjennes nesten enda mer trangt og påtrengende i dagens samfunn da vi skulle tro vi hadde kommet lenger i forhold til denne type tranggrodde tankegang. Vi skulle vært kommet mye lengre!

 

Jeg er gift og barnløs, og har selv uendelig mange ganger kjent på andre menneskers vurdering av mitt liv uten barn som ikke godt nok etter dette idealet og det vi kan kalle normen. Jeg har mange single venner som er barnløse, som kjenner på en dobbelt form for mislykkethet i møte med idealbilde av hvordan livet i dette samfunnet bør leves for at det skal kunne sies å være et godt liv. De kjenner et uutholdelig press til å finne seg en partner og få barn, så de passer inn og får del av familielykken som fremstår som det eneste ene og rette valget hvis livet skal på noen måte skal anses som lykkelig. Jeg kjenner mennesker som er arbeidsløse eller uføre, som kjenner at de ikke har noen verdi i dette samfunnet som skisseres opp som ideale også i dag, der vi hele tiden hører at vi må jobbe helst mer enn 100% og kun på denne måten kan bidra til felleskapet. Det å da være den som må ta imot er vondt og vanskelig. Det å kjenne at samfunnet faktisk ikke tilkjenner deg verdi gjør livet ekstra tungt å leve. Og med samfunnet her, menes DU og JEG. Hvordan vi tenker og ytrer oss er faktisk av største viktighet for hvilket samfunn vi vil få i fremtiden.

 

Hva kan så gjøres annerledes slik at alle typer liv anses som like verdifulle? Vi må begynne å tenke annerledes. Når vi tenker annerledes vil vi handle annerledes og vi vil så ytre oss annerledes. Så start med tenkningen. Tenk på hvordan du ønsker at samfunnet vårt skal være. Vil du ha et samfunn som snevrer inn valgfriheten vår ved å sette opp et eneste ideale og gjør at noen kjenner seg som tapere?  Eller et samfunn som fremmer frihet og mangfold? Ønsker du det siste så slutt med å sammenligne liv og vurdere andres liv.

 

Hvilken verdi som settes på livene våres bør ikke vurderes ut fra hva hvem vi har i dem, hva vi jobber med, om vi jobber eller hva vi eier. Fremfor å fortsette å fremme de snevre og smålige vurderingene når vi kaster et blikk på andres liv, bør vi heller fremme verdier som åpenhet, raushet og klokskap. Vi må være åpne og ha raushet for at nettopp det at mennesker lever ulike typer liv i et samfunn - både er verdifullt og viktig. Og vi må være kloke nok til å forstå at vi vet ingenting om de andres liv som berettiger vår vurdering av det som verken godt eller dårlig.

 

 

 

 

 

 

Please reload

Our Recent Posts

September 19, 2018

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload